Den norsk kirke har nå vedtatt å handle i strid med
Guds 6. bud, «Du skal ikke drive hor». Kirkemøtet har åpnet for at to av samme
kjønn kan «gifte seg» i kirken.
Det var vemodig å følge kirkemøtets avsluttende debatt
og avstemming om denne saken via internett. Ekstra trist var det å høre Agder
biskop og andre av han likesinnede som sier de er imot at to av samme kjønn kan
gifte seg, men likevel stemmer for. Hvordan er det mulig å stemme i strid med
det 6. bud av kirkepolitiske grunner?
Bibelen er utvetydig i denne sak: «Derfor overga Gud dem til skammelige lidenskaper. Kvinnene deres
byttet om det naturlige samliv med et som er mot naturen. På samme vis forlot
også mennene den naturlige omgang med kvinnen og brant i sitt begjær etter
hverandre. Menn drev skammelig utukt med menn, og fikk på sin egen kropp den
straffen som var uunngåelig på grunn av deres forvillelse. Og ettersom de ikke
brydde seg om å eie Gud i kunnskap, overga Gud dem til et udugelig sinn, så de
gjør slikt som ikke sømmer seg.»
Rom 1:26-28
«Eller vet dere
ikke at de som gjør urett, ikke skal arve Guds rike? Far ikke vill! Verken
horkarer eller avgudsdyrkere eller ekteskapsbrytere eller de som lar seg bruke
til unaturlig utukt, eller menn som øver utukt med menn, eller tyver eller
pengegriske eller drankere eller baktalere eller røvere skal arve Guds rike.» 1Kor 6:9-10
Å bryte Guds bud kaller Bibelen for synd. Den som
lever i strid med Guds bud og forsvarer sin handling uten å ville bryte med
synden og be Gud om nåde, han er fortapt og vil møte ei stengt himmeldør. Det
er det store alvor i denne saken. Det er et spørsmål om himmel eller fortapelse.
Derfor er det dramatisk når et enstemmig bispekollegium anbefaler en ordning
som får slike alvorlige konsekvenser for dem det gjelder.
Det vi ser nå, er helt i trå med det profeten Jeremia
opplevde i sin tid: «Profetene profeterer
løgn, og prestene styrer etter deres råd, og mitt folk vil gjerne ha det slik. Men hva vil dere gjøre når enden på dette
kommer?» Jer 5:31
Vi blir alle påvirket av det vi hører. Det er derfor
farlig å gå og høre på forkynnere som lærer vrangt. Ja. Guds ord sier i klar
tekst: Hør ikke på dem og ta ikke imot dem i ditt hus: «Om noen kommer til dere og ikke fører denne læren, da ta ikke imot ham
i deres hus og hils ham ikke velkommen! For den som hilser ham velkommen, blir
medskyldig med ham i hans onde gjerninger.» 2Joh 10f
Den som er gitt oppgaven med å slippe til forkynnere
på bedehusenes talerstol, har et stort ansvar. Mitt klare råd er derfor å ikke
slippe til noen av våre biskoper eller andre som lærer som dem i denne sak,
eller som lærer i strid med Guds ord i andre sentrale saker i Bibelens lære.
For de sprer åndelig gift.
Når Bibelen taler slik den gjør, er det av omsorg og
kjærlighet til sjelene. Den som lever i og forsvarer synd må vekkes opp til
omvendelse og tro. Guds barn må vernes for ulvene som vil røve og ødelegge.
Når vi ser alt dette som skjer, er det viktig at vi
ikke mister motet. Vi skal advare mot vrang lære, men det er ikke vårt
hovedkall. Skal folk bli frelst og bli bevart, må de få høre om Jesus og hans
frelsesverk:
«For ordet om
korset er vel en dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst,
er det en Guds kraft…. For da verden ved sin visdom ikke kjente Gud i Guds
visdom, fant Gud for godt å frelse dem som tror, ved forkynnelsens dårskap. For
jøder krever tegn og grekere søker visdom, men vi forkynner Kristus korsfestet,
for jøder et anstøt og for hedninger en dårskap.» 1Kor 1:18-23
La meg få høre om
korset Hvor han led skjenselsfull død!
Vis meg den grav
der i klippen Hvorfra med kraft han seg brøt!
Dødsrikes porter
han sprengte, Åpnet til himmelen vei,
Førte fra døden
til livet Også en synder som meg!
La meg få høre det
atter!!
(SB nr.38)
