Fra tid til annen er det noen som stiller spørsmål om
hvem som er eldste på bedehusene. På oppfordring kommer det noen tanker omkring
dette.
Bibelen gir oss ingen pålegg om hvordan vi skal
organisere Guds menighet. Den gir beskrivelse av hva eller hvem menigheten er
og noen elementer som skal finnes i forsamlingen av Guds folk. Selve den ytre ramme
for menigheten, står vi friere til å organisere. I Luthersk sammenheng sier vi
at de ytre kirkeorganisatoriske spørsmål er adiaforon, det vil si at vi har
frihet til å organisere oss etter egen overbevisning og fornuft ut fra Guds
ords tale om disse ting.
Bekjennelsesskriftet CA sier at Guds menighets
kjennetegn er at Evangeliet blir forkynt rent og sakramentene forvaltet rett. Selve
menigheten er alle gjenfødte Guds barn. Ludvig Hope formulerte dette på denne
måten: Kirken er Guds folk. Guds ord sier videre noe om at Gud setter i
menigheten ulike nådegaver og tjenester. Disse blir gitt til den enkelte
kristne, for å tjene de andre i menigheten.
Noen i menigheten får et kall og nådegave til å være
åndelig leder. Denne nådegave og tjeneste blir kalt med ulike benevnelser i
Guds ord, blant annet hyrde, eldste og forstander. Denne tjenesten er tillagt
menn med kall og nådegave til dette. Videre sier Guds ord: «Derfor må en tilsynsmann
være uklanderlig, én kvinnes mann, edruelig, sindig, verdig, gjestfri, dyktig
til å lære andre, ikke drikkfeldig, ikke voldsom, men mild, ikke stridslysten
eller pengekjær. Han må styre sitt hus godt og ha lydige barn med all
ærbarhet.» (1Tim 3:2-4)
I de fleste kirkesamfunn blir eldster og hyrder kalt
prester eller pastorer. Noen har et eget eldsteråd ved siden av pastoren. På
bedehusene har vi ikke hatt valgte eldster. Det er ulike grunner til det. En
grunn er at bedehusbevegelsen oppstod innad i Den norske kirke (DnK) og har
ikke sett på seg selv som noe kirkesamfunn. En viktigere grunn er at vi i NLM
aldri har anerkjent den embetstenkning som vi finner bl.a. i DnK, men vi har forstått Guds ord slik at alle kristne er prester, det allmenne
prestedømme.
En tredje årsak til at vi i NLM ikke tidligere har
valgt eldster, er at vi har ment at nådegavene «flyter» opp i forsamlingen. En
blir ikke eldste ved å bli valgt til det, men i kraft av nådegaven og den tillit en har i forsamlingen. Ved å velge eldster på demokratisk vis, står en i fare
for å sette noen til denne tjenesten som ikke har nådegaven til det.
Hvordan kan en da vite hvem som er eldste? Hvem skal
en henvende seg til hvis en vil søke råd eller hvis en ved sykdom vil bli
salvet og bedt for? Og hvordan kan den Gud har gitt hyrdenådegaven ha
frimodighet til å bruke nådegaven, hvis han ikke har fått menighetens
stadfestelse til dette ved valg?
Rent praktisk har det ofte fungert slik at når
misjonslag valgte styre og formann, ble den eller de med størst åndelig tillit
valg. Det mest vanlig var at formannen også var en eldste. Men noen ganger var
den eller de som var eldste ikke valgt inn i styret, men de fungerte likevel som
hyrder i kraft av sin nådegave og tillit blant kristenfolket.
Vi må ikke glemme at Jesus er den store Hyrden!
Slik jeg her har skissert, fungerer det nok fremdeles på
de fleste bedehus og NLM-forsamlinger. Noen forsamlinger har imidlertid de
senere år valgt eldsteråd, noe det er gitt åpning for fra misjonens sentrale
ledelse.
Hvem skal en så gå til på steder der det ikke er
valgte eldsteråd? Ved spørsmål om sjelesorg og åndelig veiledning kreves
tillit. Bibelen sier ingen ting om at det er et kriterium for å være sjelesørger,
at du er valgt til det. Tvert imot. Guds ord sier at alle Guds barn er åndelige
prester. Du kan derfor gå til den du har åndelig tillit til i slike saker. Hvis
det er vanskelig å finne en slik i din egen forsamling, kan du kontakte noen du
har tillit til fra andre forsamlinger eller en forkynner som misjonen har kalt
til tjeneste.
Ønsker du å bli salvet og bedt for, få noen til å forrette dåp eller begravelse, kan du gå fram på
samme måte som nevnt ovenfor. Hvis du ikke vet hvem du skal spørre, er det
naturlig å gå til formannen i din forening eller forsamling. Kan ikke
vedkommende hjelpe deg, vil han finne en annen å henvise deg til. Områdeleder
og formann i Felleslaget kan også være personer å henvende seg til.
For alle hyrder er Bibelen grunnlaget for all veiledning og sjelesorg
Hvordan får den som har hyrde-nådegave frimodighet til
å bruke denne nådegaven når han ikke er valgt? Nådegaven er gitt til
forsamlingen. Forsamlingen vil se om du har denne nådegave og vil gjøre seg
bruk av den. En hyrde vil ikke «stille seg opp» å annonsere seg selv, men
forsamlingen vil «ta nådegaven i bruk». I tillegg er det en god hjelp i
veiledningen som ofte er gitt: Nådegaven ser oppgaven!
Guds menighet er først og fremst et rike av tjenere.
Vi er satt til å tjene hverandre, ikke til å herske eller undertrykke. Om vi
har fått ulike nådegaver og tjenester, betyr ikke det at den ene er «stor» og
den andre «mindre». Vi er alle store syndere som har fått en enda større nåde
på grunn av Jesus fantastiske frelsesverk. Derfor heter det nådegave og derfor er det nåde å få
tjene hverandre i Guds forsamling.
