Det er i år 40 år siden misjonen overtok garden i
Ersdal. Det var en arv i fra Bertha og Peder Birkeland. I tillegg er det 35 år siden eiendommen ble
innviet til foreningssenter.
Det var i september 1969 at Peder Birkeland ringte til
Ole Lende på Sira. Ole var en av lederne i Flekkefjord felleslag og aktivt med
i misjonen på Sira. I september dette året pågikk det en møteserie med
ungdommene Kjell Trodahl og Gerhard Fjelde. Kjell var 24 år og Gerhard 21.
Begge hadde startet som forkynnere i misjonen to år tidligere. Kjell var
akkurat ansatt som ungdomsarbeider i Felleslaget. Det brøt ut vekkelse på Sira,
og mange ble frelst. En av dem ble senere forkynner, Jon Arvid Bøckman.
Oppslag i Agder i forbindelse med byggingen
av aktivitetshuset
Testamentere til
misjonen
Det var under vekkelsen at Peder inviterte Ole Lende
heim til Ersdal. Her tok Peder og kona Bertha imot Ole, og de hadde noe viktig
på hjertet. Peder var på dette tidspunktet 78 år, mens kona Bertha var 67. De
fortalte Ole at de var blitt enige om å testamenter garden sin til
Misjonssambandet.
Vel heime etter besøket, kontaktet Ole kretssekretær
Tore Tungland, og han rådet Ole til å få hjelp av en advokat for å sette opp
testamentet. Ole reiste til Flekkefjord og fikk hjelp av advokat Håkon Nilsen
til å sette opp et forslag til testamente. Dette tok Ole med tilbake til
ekteparet i Ersdal.
Etter at Peder hadde lest gjennom forslaget til
testamente, slo han i borde og utbrøt: «Ja, slik skal det være!» Deretter fikk
de signert testamentet og saken var avgjort. Det viste seg å være på høy tid,
for før året var omme fikk Peder heimlov. Bertha levde til 1974.
Fra 1. januar 1975 innførte regjeringen boplikt ved
overtakelse av gardsbruk. Formalitetene ved overtakelsen av garden ble
imidlertid ordnet før årsskiftet, slik at misjonen unngikk å bli «rammet» av
denne nye loven. Skifteskjøtet forelå godkjent først 24. februar 1975.
Bertha og Peder Birkeland
Bertha og Peder
Birkeland, Ersdal
Bertha og Peder ble gift i 1943. Peder var fra
Birkeland i Gyland. Han ble født 14. april 1891. Faren het Ole Gabriel Persen
Birkeland og mora het Anna Tønnesdatter Espetveit. Bertha var oppvokst i
Ersdal. Hun ble født 15. november 1902. Foreldre var Ingeborg Tønnesdatter
Fossdal og Ole Gabriel Toresen Ersdal. Bertha og Peder var godt voksne da de
ble gift, hun var 41 år og han 52. De fikk ikke barn.
Berthas foreldre døde i 1921 og 1929. Etter det drev
Bertha garden videre, muligens sammen med noen av søsknene. Da Bertha giftet
seg i 1943, var det hun og Peder som drev garden. Men de fikk ikke skjøte før i
1964.
Heimen i Ersdal var en misjonsheim. Oskar Stakkeland
hadde jevnlig møter på skolehuset, og da bodde han i heimen til Bertha og
Peder. Han sa ofte at det var godt å komme heim til Bertha og Peder etter
møtene og slappe av med å spille Ludo. Oskar Stakkeland kommenterte også en
gang at Bertha og Peder hadde ei tønne full med salta sauehoder. Slikt var han
ikke vant med fra Fjotland.
Denne huspostillen fra 1741 fulgte med arven
Det er sannsynlig at også Berthas foreldre og
besteforeldre var kristne. Da misjonen arvet gården, fulgte det med noen gamle
bøker og sangbøker med både farens og oldefarens navn i.
Slekt i Ersdal
tilbake til 1600-tallet
Bertha var av gammel Ersdal-slekt. Det er hennes slekt
som har drevet garden, i alle fall tilbake til slutten av 1600-tallet. Før
Berthas foreldre, var det hennes farfar og farmor som drev garden. De het Tore
Ommundsen Gyland (1827-1887) og Olene Nilsdatter Ersdal (1829-1900). Olene og
Tore hadde først en gard på Tjørsvåg i Flekkefjord, mens det var Olenes bror
Jakob som drev garden på Ersdal. Han var odelsgutt. I 1860 ble Olene og Tore
enige med Jakob og hans kone om et makebytte. Jakob overtok garden på Tjørsvåg,
mens Olene og Tore flyttet til Ersdal.
Olene og Tore hadde seks barn. I tillegg hadde Olene
en sønn født utenom ekteskapet. Denne sønnen fikk ei datter, Anna som vokste
opp i heimen til Olene og Tore. Olene sin far het Nils Jakobsen Ersdal og mora
het Berte Toresdatter Mydland. De drev Ersdalgarden fra 1814-1857.
Fra innvielsen i 1980. (Stavanger Aftenblad)
F.v. Asbjørn Gjedrem, Jørgen Narvestad og Ole Lende
Fra gard til
misjonssenter
Garden misjonen arvet var på mange hundre mål. På
garden sto huset, fjøs og ei korntørke. Til fjells hadde de ei lita uteløe ved
myrområdet «Lille himmelriket». Da Norges bebyggelse gjorde opptegning over
eiendommen (ca.1958), var det følgende besetning på garden: 2 kyr, 2 kalver, 1
hest og 8 sauer. Like etter overtakelse, ble noe av utmarka solgt til nabogarden,
men enda eier misjonen flere hundre mål med utmark tilknyttet Ersdaltun. (se
kart)
Den lyse trekanten markere grensen for eiendommen
Etter at misjonen overtok garden i 1975, ble det
arbeidet mye dugnad for å gjøre huset i stand til bruk i misjonens tjeneste.
27. juli 1980 ble Ersdaltun foreningssenter innviet til bruk. Kretssekretær
Arthur Kråkenes var taler. 14. september 1986 ble nytt hovedbygg med stue,
kjøkken og matsal innviet. Taler var generalsekretær Egil Grandhagen.
Senere er det kommet aktivitetsbygg (ferdig ca. 1993),
hytte (kjøpt ca. 1994) og nytt internat (2007). Kretssekretær Øystein Meling
talte på innvielsesfesten for det nye internatet. I 2015 vil den gamle
korntørken være ferdig restaurert, mens både hus og fjøs er revet for å gi
plass til de nye byggene.
Det har blitt lagt ned mange dugnadstimer på Ersdaltun
Ersdaltun blir nå brukt både til møter, stevner og
leirer. Sommerstid leies senteret ut til tyske speidere, noe som har vært til
stor hjelp økonomisk. I jubileumsåret er økonomien god og gjelda er planlagt
nedbetalt i løpet av de neste fem år.
Kilder:
Lars Ramsli: Bakke
Bygdebok
Norges bebyggelse
Sør
seeiendom.no
Protokoll Felkkefjord Felleslag NLM
Ole Lende: Muntlig
