Jubileum på Ersdaltun

 

Det er i år 40 år siden misjonen overtok garden i Ersdal. Det var en arv i fra Bertha og Peder Birkeland.  I tillegg er det 35 år siden eiendommen ble innviet til foreningssenter.

Det var i september 1969 at Peder Birkeland ringte til Ole Lende på Sira. Ole var en av lederne i Flekkefjord felleslag og aktivt med i misjonen på Sira. I september dette året pågikk det en møteserie med ungdommene Kjell Trodahl og Gerhard Fjelde. Kjell var 24 år og Gerhard 21. Begge hadde startet som forkynnere i misjonen to år tidligere. Kjell var akkurat ansatt som ungdomsarbeider i Felleslaget. Det brøt ut vekkelse på Sira, og mange ble frelst. En av dem ble senere forkynner, Jon Arvid Bøckman.

Oppslag i Agder i forbindelse med byggingen

av aktivitetshuset

 

Testamentere til misjonen

Det var under vekkelsen at Peder inviterte Ole Lende heim til Ersdal. Her tok Peder og kona Bertha imot Ole, og de hadde noe viktig på hjertet. Peder var på dette tidspunktet 78 år, mens kona Bertha var 67. De fortalte Ole at de var blitt enige om å testamenter garden sin til Misjonssambandet.

Vel heime etter besøket, kontaktet Ole kretssekretær Tore Tungland, og han rådet Ole til å få hjelp av en advokat for å sette opp testamentet. Ole reiste til Flekkefjord og fikk hjelp av advokat Håkon Nilsen til å sette opp et forslag til testamente. Dette tok Ole med tilbake til ekteparet i Ersdal.

Etter at Peder hadde lest gjennom forslaget til testamente, slo han i borde og utbrøt: «Ja, slik skal det være!» Deretter fikk de signert testamentet og saken var avgjort. Det viste seg å være på høy tid, for før året var omme fikk Peder heimlov. Bertha levde til 1974.

Fra 1. januar 1975 innførte regjeringen boplikt ved overtakelse av gardsbruk. Formalitetene ved overtakelsen av garden ble imidlertid ordnet før årsskiftet, slik at misjonen unngikk å bli «rammet» av denne nye loven. Skifteskjøtet forelå godkjent først 24. februar 1975.

Bertha og Peder Birkeland

 

Bertha og Peder Birkeland, Ersdal

Bertha og Peder ble gift i 1943. Peder var fra Birkeland i Gyland. Han ble født 14. april 1891. Faren het Ole Gabriel Persen Birkeland og mora het Anna Tønnesdatter Espetveit. Bertha var oppvokst i Ersdal. Hun ble født 15. november 1902. Foreldre var Ingeborg Tønnesdatter Fossdal og Ole Gabriel Toresen Ersdal. Bertha og Peder var godt voksne da de ble gift, hun var 41 år og han 52. De fikk ikke barn.

Berthas foreldre døde i 1921 og 1929. Etter det drev Bertha garden videre, muligens sammen med noen av søsknene. Da Bertha giftet seg i 1943, var det hun og Peder som drev garden. Men de fikk ikke skjøte før i 1964.

Heimen i Ersdal var en misjonsheim. Oskar Stakkeland hadde jevnlig møter på skolehuset, og da bodde han i heimen til Bertha og Peder. Han sa ofte at det var godt å komme heim til Bertha og Peder etter møtene og slappe av med å spille Ludo. Oskar Stakkeland kommenterte også en gang at Bertha og Peder hadde ei tønne full med salta sauehoder. Slikt var han ikke vant med fra Fjotland.

Denne huspostillen fra 1741 fulgte med arven

 

Det er sannsynlig at også Berthas foreldre og besteforeldre var kristne. Da misjonen arvet gården, fulgte det med noen gamle bøker og sangbøker med både farens og oldefarens navn i.

Slekt i Ersdal tilbake til 1600-tallet

Bertha var av gammel Ersdal-slekt. Det er hennes slekt som har drevet garden, i alle fall tilbake til slutten av 1600-tallet. Før Berthas foreldre, var det hennes farfar og farmor som drev garden. De het Tore Ommundsen Gyland (1827-1887) og Olene Nilsdatter Ersdal (1829-1900). Olene og Tore hadde først en gard på Tjørsvåg i Flekkefjord, mens det var Olenes bror Jakob som drev garden på Ersdal. Han var odelsgutt. I 1860 ble Olene og Tore enige med Jakob og hans kone om et makebytte. Jakob overtok garden på Tjørsvåg, mens Olene og Tore flyttet til Ersdal.

Olene og Tore hadde seks barn. I tillegg hadde Olene en sønn født utenom ekteskapet. Denne sønnen fikk ei datter, Anna som vokste opp i heimen til Olene og Tore. Olene sin far het Nils Jakobsen Ersdal og mora het Berte Toresdatter Mydland. De drev Ersdalgarden fra 1814-1857.

Fra innvielsen i 1980. (Stavanger Aftenblad)

F.v. Asbjørn Gjedrem, Jørgen Narvestad og Ole Lende

 

Fra gard til misjonssenter

Garden misjonen arvet var på mange hundre mål. På garden sto huset, fjøs og ei korntørke. Til fjells hadde de ei lita uteløe ved myrområdet «Lille himmelriket». Da Norges bebyggelse gjorde opptegning over eiendommen (ca.1958), var det følgende besetning på garden: 2 kyr, 2 kalver, 1 hest og 8 sauer. Like etter overtakelse, ble noe av utmarka solgt til nabogarden, men enda eier misjonen flere hundre mål med utmark tilknyttet Ersdaltun. (se kart)

Den lyse trekanten markere grensen for eiendommen

 

Etter at misjonen overtok garden i 1975, ble det arbeidet mye dugnad for å gjøre huset i stand til bruk i misjonens tjeneste. 27. juli 1980 ble Ersdaltun foreningssenter innviet til bruk. Kretssekretær Arthur Kråkenes var taler. 14. september 1986 ble nytt hovedbygg med stue, kjøkken og matsal innviet. Taler var generalsekretær Egil Grandhagen.

Senere er det kommet aktivitetsbygg (ferdig ca. 1993), hytte (kjøpt ca. 1994) og nytt internat (2007). Kretssekretær Øystein Meling talte på innvielsesfesten for det nye internatet. I 2015 vil den gamle korntørken være ferdig restaurert, mens både hus og fjøs er revet for å gi plass til de nye byggene.

Det har blitt lagt ned mange dugnadstimer på Ersdaltun

 

Ersdaltun blir nå brukt både til møter, stevner og leirer. Sommerstid leies senteret ut til tyske speidere, noe som har vært til stor hjelp økonomisk. I jubileumsåret er økonomien god og gjelda er planlagt nedbetalt i løpet av de neste fem år.

 (Hvis du klikker på bildene blir de større.)

Kilder:

Lars Ramsli: Bakke Bygdebok

Norges bebyggelse Sør

seeiendom.no

Protokoll Felkkefjord Felleslag NLM

Ole Lende: Muntlig