Bedehussamling på Gyland

Talere og komite. Egil Sjaastad foran t.v. og Njål Skrunes foran t.h.

Foto: Agnar Klungland

Den årlige «bedehusenes storsamling» ble arrangert på Gyland bedehus helga 28.-29. januar. Årets talere var Njål Skrunes og Egil Sjaastad.

Det var fullt hus begge dager, og misjonsfolk fra Lund, Flekkefjord, Sirdal og Kvinesdal fikk to gode dager om sentrale sannheter fra Guds ord. Misjonsfolket på Gyland sørget for god mat og varmt bedehus. I offer ble det gitt ca. kr.12.000,-.

Njål Skrunes hadde lørdag temaet «Guds kjærlighet – åpenbart i evangeliet». Han hadde en grundig utleggelse av Bibelens forkynnelse av hva Guds kjærlighet innebærer. Han konkretiserte også vrang forkynnelse av Guds kjærlighet i dag. Da nevnte han bl.a. den nye ekteskapsliturgien, livets to utganger og læren om forsoningen.

Det var helt fullt på bedehuset både lørdag og søndag.

Foto: Sverre Jakobsen

Søndag hadde han en time om Gudsbildet og menneskenes selvopptatthet, under emnet «Kunnskapen og Gud og menneskenes forfengelighet». Han minnet om Gud som alle tings skaper, Han er hellig og vred på all synd. Derfor måtte Gud selv lage en vei fra seg til oss gjennom Jesus. Han sa også at vi i dag hører mer om hva mennesket tenker om Gud, enn hva Han er ut fra sin åpenbaring i Bibelen.

Egil Sjaastad hadde to timer om det sentrale fra reformasjonen i forbindelse med at det i år er 500 års jubileum for den Lutherske reformasjonen. Lørdag var temaet «Skriften alene». Han belyste ulike sentrale sider om hva Guds ord sier om seg selv og at Bibelen er absolutt norm for trossetninger. I dag hører vi mye forkynt om tillegg til skriften, fortsatte han. Tradisjon, fornuft, følelser, samvittighet og samtidens absolutter gjennomsyrer mye forkynnelse og veiledning i vår tid. Men Skriften må stå alene som autoritet.

Sira sangkamerater sang på søndag

Søndag avsluttet Sjaastad samlingen med temaet «Troen alene, nåden alene og Jesus alene». Her forkynte han på frigjørende og sjelesørgerisk måte at frelsen er et verk av Jesus alene, det er en Guds gave. Nåde betyr ikke at Gud aksepterer meg slik jeg er, for Gud kommer aldri til å akseptere synden. Derfor trenger menneskene et fullført frelsesverk utenfra, og denne frelse gis av nåde alene ved tro alene.