I NLM og i Den norske kirke?

Gamle Langeland kapell på Jørpeland. 

Mandag 30. januar gjorde kirkemøtet et særdeles alvorlig vedtak. De vedtok en liturgi som er i åpenbar strid med Guds ord.

Mange av våre misjonsvenner har spurt seg, både før dette vedtaket og ikke minst etter at vedtaket ble fattet: Kan jeg bli stående i Den norske kirke (DnK) etter et slikt vedtak?

Regionstyret i Sørvest kom med en uttalelse våren 2016 der det bl.a. heter: «Vi mener at det er mye som taler for å vurdere et oppbrudd fra den norske kirke.» Situasjonen i DnK er så alvorlig at regionstyret fant det rett å be den enkelte misjonsvenn ta sitt forhold til DnK opp til ny vurdering.

Utfallet av den vurderingen er imidlertid ulikt fra misjonsvenn til misjonsvenn. Noen fortsetter å være medlem i DnK med den smerte og de muligheter det innebærer. Andre kan ikke lenger stå som medlem, og melder seg ut, noen med stor smerte og andre med glede. Av de som melder seg ut, blir noen stående uten noen tilknytning til noe kirkesamfunn, andre melder seg inn i NLM-trossamfunn, mens noen melder seg inn i andre allerede eksisterende kirkesamfunn.

Videre uttalte regionstyret at «slik situasjonen er blitt er det umulig å gå inn i noe organisert samarbeid med Dnk. Vi vil avvise deltakelse i fellesmøter (gudstjenester), og kirkelige aktiviteter der de ansvarlige står for en kjønnsnøytral ekteskapsforståelse, bruker kvinnelige prester eller på annen måte lærer i strid med Skrift og bekjennelse.» Dette gjelder organisert samarbeid mellom organisasjonen NLM og DnK. Det gjelder ikke enkelt-misjonsvenners samarbeid eller ansettelse i DnK lokalt.

Bakke bedehus

I ettertid av uttalelsen og oppfølgende ledermøter om saken, har det kommet spørsmål om det fortsatt er forenlig med å være aktivt med i NLM, hvis en blir værende i og kanskje også som ansatt i DnK? Til det vil jeg svare et utvetydig ja. Forholdet til DnK har blitt vurdert og vurderes fortsatt ulikt av misjonsvennene i NLM. Derfor må vi gi hverandre rom til å trekke ulike konklusjoner om medlemskapet i DnK.

Men vi må likevel ikke la det skygge for alvoret i det som nå har skjedd med DnK. Et samlet bispekollegium og et stort flertall av øvrige medlemmer i kirkemøtet stemte for et vedtak som er gudsbespottelig. Det åpner for at DnK ber Gud velsigne det Han selv kaller synd. Det må vi forholde oss til og ta på alvor enten vi blir i DnK eller blir stående utenfor.

Personlig meldte jeg meg ut av DnK ved årsskiftet 2007/2008. Jeg skrev da i klartekst at jeg ikke ville gi noe råd til andre hverken om å bli værende eller å melde seg ut. Jeg ville nok ikke formulert meg likedan i dag. Samtidig har jeg stor respekt for de som kommer til en annen konklusjon, og blir værende i Dnk med den smerte det innebærer.

Ove Sandvik

Områdeleder