Kinamisjon fra Sokndal

Knut Aalgaard på talerstolen

Få kommuner i landet har fostret så mange Kinamisjonærer som Sokndal. Dette ble markert på en samling på Bø bedehus og menighetssenter søndag 1. juni.

Norsk Luthersk Misjonssamband(NLM) ble stiftet i 1891. Av de åtte første misjonærene som reiste ut for organisasjonen i stiftelsesåret, var det to fra Sokndal, Gertine Årrestad og Johan Albert Skordal. Gertine Årrestad var gift med Ludvig Johnsen og ble enke allerede to år etter at de ankom Kina. Johan Albert Skordal ble syk etter kort tid og døde i 1896.

Sener reiste flere NLM misjonærer fra Sokndal til Kina; Marie Skordal(1903, døde i Kina i 1909), Tønnes Frøyland(1909) og Fredrik Knudsen(1921). I tillegg hadde Sokendølen Sigvald Netland reist til Kina allerede i 1890. Han reiste uten tilknytning til noe misjonsselskap, men sluttet seg til et amerikansk misjonsselskap like etter han ankom Kina. Han døde av sykdom i 1896.

Like før 2. verdenskrig reiste enda to misjonær fra Sokndal til Kina, det var Kristian Aalgaard, som var gift med Norveig Bjånes. Historien til denne familien og til Tønnes Frøyland sto i fokus på Bø bedehus.

Misjonsvenner ved minnesteinen for Tønnes Frøyland

 

100 år siden Tønnes Frøyland ble skutt

Tønnes Frøyland var en pioner for legemisjon i NLM. Han var født i Sokndal i 1879, og kjente allerede som barn et kall til å bli misjonær. Men veien til Kina skulle bli lang for ungdommen. Etter noen ulike kurs i Stavanger, reiste han til Amerika i 1901 og utdannet seg til lege. Denne utdannelsen var han ferdig med i 1908, og allerede året etter var han på plass i Kina via Den transsibirske jernbane.

Frøyland ønsket å lære seg kinesisk før han tok til med helsearbeid, men som eneste lege i mange mils omkrets, kunne han ikke overse nøden. Det førte til at han de første årene kombinert legevirksomhet og språkstudier. Han begynte tidlig å planlegge misjonens første hospital, men fikk aldri fullført de planene.

Politisk var det ei svært urolig tid i Kina da Frøyland ankom landet. I 1912 ble keiseren i Kina avsatt og landet ble en republikk. Det var mange røverbander som herjet og plyndret. En av de mest kjente røverhøvdingene ble kalt for «Den hvite ulv». Han sto i spissen for mange tusen røvere, som også gjorde livet surt for de utenlandske misjonærene.

Tønnes Frøyland

I 1914 angrep «Den hvite ulv» byen Laohekou, hvor Tønnes Frøyland bodde. Regjeringssoldatene som skulle forsvare byen, ble raskt nedkjempet og røverne tok kontrollen. Misjonærene samlet seg til bønnemøte ledet av Frøyland. Snart kom røverne og tok misjonærene. En av dem, Ole M. Sama ble skutt og såret. Han fikk bli igjen på misjonsstasjonen.

Tønnes Frøyland ble tatt med til røverne for å hjelpe sårede. Etter en stund ble han sendt tilbake for å hente medisiner. På gårdsplassen møter han noen nye røvere som skyter han i hode så han dør momentant. Dette skjedde 8. mars 1914. NLMs første legemisjonær fikk dermed kun fem år i aktiv tjeneste.

I Sokndal er det reist en minnebauta over Tønnes Frøyland. I forbindelse med 100-års dagen, ble det 17. mai lagt ned blomster ved denne bautaen og på misjonssamlingen 1. juni hadde Kjell Trodahl noen minneord,

Hjem til slutt

Hovedsaken på misjonssamlingen 1.juni var Knut Aalgaards fortelling om familien hans sitt opphold i nordøst Kina, det som da het Manchuria, og deres dramatiske heimreise over Sibir i 1946. Knuts far, Kristian Aalgaard kom til Manchuria i 1936 og mora Norveig fulgte etter i 1938. De ble gift i 1939 og fikk tre sønner de fire påfølgende årene.

Manchuria ble okkupert av Japan i 1931 og var under Japansk okkupasjon fram til 1945. Da overtok russerne Manchuria for en periode. Misjonærene fikk en vanskelig tid da krigen brøt ut. Kontakten med Norge ble brutt, også forbindelsen med regjerningen i London. Det betydde at misjonærene måtte klare seg nesten uten økonomisk støtte.

I 1943 ble Kristian Aalgaard smittet av flekktyfus og døde etter kun 15 dagers sykeleie. Kona Norveig var høygravid og fødte sønnen Knut kun tre dager før Kristian døde. Situasjonen for familien ble nå enda vanskeligere, for det var ingen mulighet til retur til Norge.

Da krigen sluttet i 1945, ble situasjonen ytterligere forverret for misjonærene. Russerne som nå okkuperte landet var rå og brutale. Mange kvinner ble voldtatt, og Norveig som var enke, var ekstra utsatt. Hun måtte flere ganger gjemme seg i grisebingen når russiske soldater var i nærheten. Da måtte de tre små guttene klare seg på egenhånd.

Etter intenst diplomati som bl.a. involverte utenriksminister og senere FN generalsekretær Trygve Lie, fikk misjonærene endelig utreisetillatelse i begynnelsen av mars 1946. 41 voksne og barn, deriblant en baby som ble født på avreisedagen, ble stuet inn i tre godsvogner. Etter noen tøffe døgn, nådde de Sibir. Her fikk de flytte over på ei 3. klasse vogn.

Etter til sammen 34 døgn på reise ankom misjonærene Oslo 13. april 1946. Mange år med isolasjon og materiell nød var over. Mottakelsen i Norge var overveldende. Perrongen i Oslo var fullsatt med misjonsvenner som ville hilse misjonærene varmt velkommen heim.

Nye utsendinger i 2014

Etter krigen har det vært flere misjonærer  som har reist ut fra Sokndal. Den siste i rekken skal reise til Mongolia i sommer. Det er Kjersti Haug, mannen Frank Olav og barna August, Josefine og Johan. Kjersti er født Tengesdal, og kommer opprinnelig fra Hauge i Dalane.

 

Familien Haug.