Talere og komite. Egil Sjaastad foran t.v. og Njål Skrunes foran t.h.
Foto: Agnar Klungland
Den årlige «bedehusenes storsamling» ble arrangert på
Gyland bedehus helga 28.-29. januar. Årets talere var Njål Skrunes og Egil Sjaastad.
Det var fullt hus begge dager, og misjonsfolk fra
Lund, Flekkefjord, Sirdal og Kvinesdal fikk to gode dager om sentrale sannheter
fra Guds ord. Misjonsfolket på Gyland sørget for god mat og varmt bedehus. I
offer ble det gitt ca. kr.12.000,-.
Njål Skrunes hadde lørdag temaet «Guds kjærlighet –
åpenbart i evangeliet». Han hadde en grundig utleggelse av Bibelens forkynnelse
av hva Guds kjærlighet innebærer. Han konkretiserte også vrang forkynnelse av
Guds kjærlighet i dag. Da nevnte han bl.a. den nye ekteskapsliturgien, livets
to utganger og læren om forsoningen.
Det var helt fullt på bedehuset både lørdag og søndag.
Foto: Sverre Jakobsen
Søndag hadde han en time om Gudsbildet og menneskenes
selvopptatthet, under emnet «Kunnskapen og Gud og menneskenes forfengelighet». Han
minnet om Gud som alle tings skaper, Han er hellig og vred på all synd. Derfor
måtte Gud selv lage en vei fra seg til oss gjennom Jesus. Han sa også at vi i
dag hører mer om hva mennesket tenker om Gud, enn hva Han er ut fra sin
åpenbaring i Bibelen.
Egil Sjaastad hadde to timer om det sentrale fra
reformasjonen i forbindelse med at det i år er 500 års jubileum for den
Lutherske reformasjonen. Lørdag var temaet «Skriften alene». Han belyste ulike
sentrale sider om hva Guds ord sier om seg selv og at Bibelen er absolutt norm
for trossetninger. I dag hører vi mye forkynt om tillegg til skriften,
fortsatte han. Tradisjon, fornuft, følelser, samvittighet og samtidens
absolutter gjennomsyrer mye forkynnelse og veiledning i vår tid. Men Skriften
må stå alene som autoritet.
Sira sangkamerater sang på søndag
Søndag avsluttet Sjaastad samlingen med temaet «Troen
alene, nåden alene og Jesus alene». Her forkynte han på frigjørende og
sjelesørgerisk måte at frelsen er et verk av Jesus alene, det er en Guds gave.
Nåde betyr ikke at Gud aksepterer meg slik jeg er, for Gud kommer aldri til å
akseptere synden. Derfor trenger menneskene et fullført frelsesverk utenfra, og
denne frelse gis av nåde alene ved tro alene.