Knut Aalgaard på talerstolen
Få kommuner i landet har fostret så mange
Kinamisjonærer som Sokndal. Dette ble markert på en samling på Bø bedehus og menighetssenter
søndag 1. juni.
Norsk Luthersk Misjonssamband(NLM) ble stiftet i
1891. Av de åtte første misjonærene som reiste ut for organisasjonen i
stiftelsesåret, var det to fra Sokndal, Gertine Årrestad og Johan Albert
Skordal. Gertine Årrestad var gift med Ludvig Johnsen og ble enke allerede to år
etter at de ankom Kina. Johan Albert Skordal ble syk etter kort tid og døde i
1896.
Sener reiste flere NLM misjonærer fra Sokndal til
Kina; Marie Skordal(1903, døde i Kina i 1909), Tønnes Frøyland(1909) og Fredrik
Knudsen(1921). I tillegg hadde Sokendølen Sigvald Netland reist til Kina
allerede i 1890. Han reiste uten tilknytning til noe misjonsselskap, men
sluttet seg til et amerikansk misjonsselskap like etter han ankom Kina. Han
døde av sykdom i 1896.
Like før 2. verdenskrig reiste enda to misjonær fra
Sokndal til Kina, det var Kristian Aalgaard, som var gift med Norveig Bjånes.
Historien til denne familien og til Tønnes Frøyland sto i fokus på Bø bedehus.
Misjonsvenner ved minnesteinen for Tønnes Frøyland
100 år siden
Tønnes Frøyland ble skutt
Tønnes Frøyland var en pioner for legemisjon i NLM.
Han var født i Sokndal i 1879, og kjente allerede som barn et kall til å bli
misjonær. Men veien til Kina skulle bli lang for ungdommen. Etter noen ulike
kurs i Stavanger, reiste han til Amerika i 1901 og utdannet seg til lege. Denne
utdannelsen var han ferdig med i 1908, og allerede året etter var han på plass
i Kina via Den transsibirske jernbane.
Frøyland ønsket å lære seg kinesisk før han tok til
med helsearbeid, men som eneste lege i mange mils omkrets, kunne han ikke overse
nøden. Det førte til at han de første årene kombinert legevirksomhet og språkstudier.
Han begynte tidlig å planlegge misjonens første hospital, men fikk aldri
fullført de planene.
Politisk var det ei svært urolig tid i Kina da Frøyland
ankom landet. I 1912 ble keiseren i Kina avsatt og landet ble en republikk. Det
var mange røverbander som herjet og plyndret. En av de mest kjente
røverhøvdingene ble kalt for «Den hvite ulv». Han sto i spissen for mange tusen
røvere, som også gjorde livet surt for de utenlandske misjonærene.
Tønnes Frøyland
I 1914 angrep «Den hvite ulv» byen Laohekou, hvor Tønnes
Frøyland bodde. Regjeringssoldatene som skulle forsvare byen, ble raskt
nedkjempet og røverne tok kontrollen. Misjonærene samlet seg til bønnemøte
ledet av Frøyland. Snart kom røverne og tok misjonærene. En av dem, Ole M. Sama
ble skutt og såret. Han fikk bli igjen på misjonsstasjonen.
Tønnes Frøyland ble tatt med til røverne for å
hjelpe sårede. Etter en stund ble han sendt tilbake for å hente medisiner. På
gårdsplassen møter han noen nye røvere som skyter han i hode så han dør
momentant. Dette skjedde 8. mars 1914. NLMs første legemisjonær fikk dermed kun
fem år i aktiv tjeneste.
I Sokndal er det reist en minnebauta over Tønnes
Frøyland. I forbindelse med 100-års dagen, ble det 17. mai lagt ned blomster
ved denne bautaen og på misjonssamlingen 1. juni hadde Kjell Trodahl noen
minneord,
Hjem til slutt
Hovedsaken på misjonssamlingen 1.juni var Knut
Aalgaards fortelling om familien hans sitt opphold i nordøst Kina, det som da
het Manchuria, og deres dramatiske heimreise over Sibir i 1946. Knuts far,
Kristian Aalgaard kom til Manchuria i 1936 og mora Norveig fulgte etter i 1938.
De ble gift i 1939 og fikk tre sønner de fire påfølgende årene.
Manchuria ble okkupert av Japan i 1931 og var under
Japansk okkupasjon fram til 1945. Da overtok russerne Manchuria for en periode.
Misjonærene fikk en vanskelig tid da krigen brøt ut. Kontakten med Norge ble
brutt, også forbindelsen med regjerningen i London. Det betydde at misjonærene
måtte klare seg nesten uten økonomisk støtte.
I 1943 ble Kristian Aalgaard smittet av flekktyfus
og døde etter kun 15 dagers sykeleie. Kona Norveig var høygravid og fødte
sønnen Knut kun tre dager før Kristian døde. Situasjonen for familien ble nå
enda vanskeligere, for det var ingen mulighet til retur til Norge.
Da krigen sluttet i 1945, ble situasjonen
ytterligere forverret for misjonærene. Russerne som nå okkuperte landet var rå
og brutale. Mange kvinner ble voldtatt, og Norveig som var enke, var ekstra
utsatt. Hun måtte flere ganger gjemme seg i grisebingen når russiske soldater
var i nærheten. Da måtte de tre små guttene klare seg på egenhånd.
Etter intenst diplomati som bl.a. involverte
utenriksminister og senere FN generalsekretær Trygve Lie, fikk misjonærene
endelig utreisetillatelse i begynnelsen av mars 1946. 41 voksne og barn,
deriblant en baby som ble født på avreisedagen, ble stuet inn i tre godsvogner.
Etter noen tøffe døgn, nådde de Sibir. Her fikk de flytte over på ei 3. klasse
vogn.
Etter til sammen 34 døgn på reise ankom misjonærene
Oslo 13. april 1946. Mange år med isolasjon og materiell nød var over.
Mottakelsen i Norge var overveldende. Perrongen i Oslo var fullsatt med
misjonsvenner som ville hilse misjonærene varmt velkommen heim.
Nye utsendinger
i 2014
Etter krigen har det vært flere misjonærer som har reist ut fra Sokndal. Den siste i
rekken skal reise til Mongolia i sommer. Det er Kjersti Haug, mannen Frank Olav
og barna August, Josefine og Johan. Kjersti er født Tengesdal, og kommer
opprinnelig fra Hauge i Dalane.
Familien Haug.