Fra årets GF på Randaberg
Under generalforsamlingen på Randaberg i sommer ble
det vedtatt at NLM skal opprette et eget trossamfunn. Dette er nå gjort, og
den som ønsker det kan melde seg inn.
Vi lever i ei åndelig frafallstid. Mye er likt med
tilstanden slik den var under profeten Jeremias sitt virke. Han forkynte bl.a.:
«Profetene profeterer løgn, og prestene styrer etter deres råd, og mitt folk
vil gjerne ha det slik. Men hva vil dere gjøre når enden på dette kommer? (Jer
5:31)
Mange misjonsvenner ønsker ikke å stå som medlem i Den
norske kirke (DNK), på grunn av all vrang lære som blir forkynt der. Andre blir
stående, om enn med sorg i hjertet. Her må vi kunne trekke ulike praktiske
konklusjoner.
Her får du hjelp til å melde deg inn i NLM trossamfunn.
Her får du hjelp til å melde deg inn i NLM trossamfunn.
I følge Luthersk bekjennelse, som er i tråd med Guds ord,
er kirken "forsamlingen av de hellige, der evangeliet blir lært rent og
sakramentene forvaltet rett." Ludvig Hope sa det helt enkelt: «Kyrkja er
Guds folk». Kirken er de gjenfødte kristne, ikke kirkebygg og ytre organisasjon.
Trossamfunn er et begrep som først ble tatt i bruk på
1600-tallet. Begrepet finnes ikke i Bibelen og er en praktisk organisatorisk
ordning av personer med samme kristne lære-bekjennelse som slår seg sammen i et
juridisk «samfunn».
Fra årets GF på Randaberg
NLM har valgt å opprette et slikt trossamfunnsregister for dem som ikke ønsker eller kan stå som medlemmer i DNK,
men som ønsker å stå i et offentlig registrert trossamfunn. Den åndelige
virksomheten til NLM vil fortsatt skje i våre foreninger og forsamlinger. Her
vil noen stå som trossamfunnsmedlemmer i DNK, noen vil stå som trossamfunnsmedlemmer i NLM-trossamfunn, noen i DELK eller Frikirken eller
som undertegnede, ikke stå som medlem i noe offentlig trossamfunn.
Spørsmålet om trossamfunn er et praktisk, juridisk
spørsmål, ikke noe åndelig lærespørsmål. Derfor kan vi trekke ulike
konklusjoner i dette spørsmålet, og det bør vi respektere.
Hva vi som forening, forsamling og menighet lærer, er
derimot av avgjørende betydning. Det er spørsmål som har evighetsbetydning. Bibelen
forkynner for eksempel at homofil praksis er ei synd (av mange) som fører til
fortapelse. Liberal teologi ber derimot Gud velsigne synda. Prester og andre
pådrar seg et voldsomt ansvar med å veilede folk til fortapelse istedenfor til
himmelen. I slike spørsmål er det ikke rom for kompromiss. Vi må tale og lære
som Guds ord.
Derfor må vi også ta Guds ords formaning om ikke å høre på vranglærere på alvor. Når klart uttalte liberale og kvinnelige prester skal tale, må vi ikke møte opp. Vi skal heller ikke invitere dem til å forkynne
for oss! Ja, vi står i fare for å bli medskyldig, om vi slipper vranglærere til
på våre prekestoler. «Om noen kommer til dere og ikke fører denne
lære, da ta ikke imot ham i deres hus og hils ham ikke velkommen! For den som
hilser ham velkommen, blir medskyldig med ham i hans onde gjerninger.» (2 Joh 10-11).
«Men
jeg formaner dere, brødre: Hold øye med dem som volder splittelse og anstøt
imot den lære som dere har lært. Vend dere fra dem! For disse tjener ikke vår
Herre Jesus Kristus, men sin egen buk. Og ved sine fagre og smigrende ord dårer
de hjertene til de godtroende.» (Rom 16,17-18).
Ove Sandvik
Områdeleder
