Gi akt på læren

Fra møtet på Moi. F.v. Anne Lise Skåland,

Eivind Kittang, Jon Kvalbein og Jon Rasin Bø

 

Bibelen formaner Guds folk til å gi akt på seg selv og læren. Det er en formaning misjonsfolket ønsker å ta på alvor når det er startet med profilmøter for Misjonssambandet i Flekkefjord området.

I år var det tidligere rektor ved Kvitsund gymnas, Jon Kvalbein som var taler på møtene. Det var samlinger på Tonstad, Flekkefjord og på Moi. Opplegget var enkelt, først et foredrag, deretter en kopp kaffe før det var anledning til spørsmål og samtale.

Tema for Kvalbeins foredrag var «Evangelisk-luthersk tro i møte med aktuelle karismatiske og nyliberale åndsstrømninger». Han startet med å understreke viktigheten av de lutherske prinsipp om «skriften alene», «nåden alene» og «troen alene».

Første hoveddel av foredrag var en oversikt og vurdering av karismatiske strømninger i Norge. Han var innom både pinsebevegelsen og trosbevegelsen. I disse retninger tillegges åndsdåpen avgjørende betydning, mens i luthersk tro læres at Ånden møter oss gjennom nådemidlene. Videre sa Kvalbein at mye av karismatikken er preget av popkultur og moderne frihetsidealer.

Trosbevegelse går enda lengre. Den hevder bl.a. at troen blir et redskap til å utøve guddommelig kraft. Aril Edvardsen var den som først åpnet for denne vranglære. Han anbefalte bl.a. ei bok som hevder at ved å erklære seg frisk, blir man frisk. Guds ord sier imidlertid noe annet. Gud tillater både medgang og motgang i den kristnes liv. Guds barn skal få overlate sitt liv trygt i Guds hender.

Den andre åndsretning Kvalbein belyste var nyliberalismen. Det er religiøsitet uten dogmer. En tro der hvert individ lager sin egen lære om Gud til eget bruk. Åpen og inkluderende er stikkord. Dette får dramatiske konsekvenser og følger. I strid med Bibelens lære åpnes det opp for kirkelig vielse av homofile. Det hevdes at etikken ikke bare må prøves på Guds ord, men også på allmennmenneskelig livserfaring.

 

Utdrag fra forsamlingen på Moi

 

Andre følger er innføring av feministteologi og en forvrengt forsoningslære hvor det hevdes at man gjør Gud til en torturist, ved å hevde at Gud krevde at Jesus døde for våre synder. Guds hellighet og Jesu kostnad ved forsoningen nedtones og fornektes.

Den grunnleggende svikten er svikten i bibelsynet. Når ikke Guds ord alene blir vår rettesnor for lære og liv, kommer en snart på avveger. Vi må understreke at Skriften er eneste norm og den er enhetlig og klar.

Guds barn står i en åndskamp mot djevelen, verden og vår gamle natur. Det gjelder å holde fast på Guds ord: «Se, jeg har satt foran deg en åpnet dør, og ingen kan lukke den til. For du har liten styrke, og har holdt fast på mitt ord og ikke fornektet mitt navn.» (Åp3,8)